Enten det gjelder ønsket om et livslangt engasjement eller et tidsbegrenset opphold for å tilegne seg nødvendige ferdigheter, kan landsbyene gi omsorg, livskvalitet og utviklingsmuligheter.

Å bo i en landsby betyr å finne sin plass i et fellesskap i hverdag og fest, i fritid og arbeid. Gjennom menneskelig nærhet og gjensidig innsats for livet i landsbyen, dannes en trygg og utviklende atmosfære. Her oppstår et levende miljø som stimulerer den enkelte til å ta ansvar for seg selv og for andre.

Landsbyboerne og medarbeiderne danner husfellesskap.De fleste måltider er felles og er viktige møtepunkter for samtaler og samvær. Et vakkert dekket bord og mat som smaker gir trivsel og glede til alle. Ofte utgjør gårdens egne produkter et innslag i menyen, noe som innebærer både velsmakende og sunn kost. 

Økologisk bevissthet kjennetegner alle aspekter av landsbylivet: matvarer, jordbruk, byggematerialer, energiforvaltning og resirkulering.

En levende og menneskevennlig arkitektur preger landsbyene. Det er lagt vekt på fargevalg og materialkvalitet i innredningen. Det finnes hus i ulik størrelse, fra små én-familie-hus til storhusholdninger med plass til 10-12 mennesker. Egen hybel kan også tilbys på enkelte steder.

Arbeid er en vesentlig side av landsbylivet og landsbyboere og medarbeidere står side ved side om mange av oppgavene i landsbyen. Det var derfor fra starten av klart at landsbyene ikke ville vurdere lønn i forhold til arbeidsinnsats.

Konsekvensen av dette ble at de fleste av medarbeiderene ikke får lønn i vanlig forstand, men forvalter lønnsinntektene i et økonomisk fellesskap. Landsbyboerne forvalter selv sin uførepensjon i samråd med hjelpevergen.

Både Landsbyboerne og medarbeiderne betaler for kost og losji til Landsbystiftelsen.  Landsbyboerne kan søke om bostøtte fra Husbanken.