Folk i båser

For å kunne overleve trenger landsbyene rom. Dette innebærer å bli sett på som moderne bokollektiv og ikke en institusjon. Dette innebærer at det er lov å delta i et landsbykollektiv uten å fanges opp av arbeidsmiljøloven. Denne ville gitt all deltakelse i høyonna eller hjelp til tannpuss rett til avspasering og overtid. Det er ikke vanlig å fakturere kommunene om en hjelper noen over gaten, eller inn på trikken heller.

Landsbyene er ikke heldøgnsplasser med nattevakter og låste dører. Derimot er de en måte å leve sammen på som gir både den som yter og mottar hjelp innhold og kvalitet i livet. 
Vi mottar støtte for å gi et generelt og helhetlig tilbud til mennesker.

Bredden og kvaliteten på dette tilbudet er vesentlig med tanke på trivsel og rekrutering. Spesielle behov og tilpasninger er i dag ikke dekket av det tilbudet vi gir.